Svar:
DnB NOR har tradisjonelt vært en utbytte-aksje. Det ønsker vi å være i fremtiden også. Normalt har vi delt ut opp mot halvparten av resultatet justert for normaliserte nedskrivninger og skatt.Utbyttet for 2008 ble kuttet fordi vi ønsket å styrke kapitaldekningen midt i finanskrisen. Senere har vi utvidet egenkapitalen gjennom en fortrinnsrettsemisjon på 14 mrd kroner. Det betyr at vi raskere kan komme tilbake i vanlig "utbytte-modus". Det er vårt siktemål at 2008 skal bli det eneste året med null i utbytte, men vi kommer nok til å bevege oss gradvis opp mot de målsatte nivåene.

Svar:
I løpet av de to siste årene har den vektede snittmarginen på summen av utlån og innskudd variert mellom 1,0% og 1,2%. Med andre ord et ganske stabilt bilde. Vår renteprognose tilsier at foliorenten vil stige med ytterligere 0,50 - 0,75 prosentpoeng fram til utgangen av 2010.

Svar:
Det er litt vanskelig for oss å vite hvordan SSB har kommet fram til akkurat DET tallet. Det som imidlertid er tilfellet for vår marginutvikling over de siste 2 år er at marginen på utlån lå stabilt på litt under ett prosentpoeng fram til rentefallet satte inn i fjor høst. Deretter har den steget til ca 1,6 prosentpoeng. I samme periode lå innskuddsmarginen på ca 1,3 prosentpoeng fram til årsskiftet 2008/2009 hvoretter den falt ned til 0,3 prosentpoeng i 3 kvartal i år. Fremover forventer vi i sum et stabilt bilde, med underliggende noe økning i innskuddsmarginer og noe fall i utlånsmarginer.

Svar:
Vi er nå godt kapitalisert og har gode muligheter til å vokse der vi finner det forretningsmessig attraktivt. Men vi vil nok også om 5 år være et konsern som har hovedtyngden av sin virksomhet i Norge.

Svar:
Vi vurderer risikoen som klart høyest i DnB NORD, dvs vår datterbank i Baltikum og Polen. Det er særlig porteføljene i Latvia og Litauen som er utfordrende.
Vår shippingportefølje har hittil vist seg ganske robust og tapene har vært lave. Vi tror imidlertid på noe økte tap innenfor shipping til neste år.
Prosjektfinansiering driver vi generelt lite med, men vi stiller fortsatt opp for våre gode shippingkunder.

Svar:
Det er vår oppfatning at vi nok er over det aller verste, men tilstanden i internasjonal økonomi kan fortsatt gi opphav til tilbakeslag og nedturer. Norge har hittil utviklet seg mer positivt enn hva vi trodde i utgangspunktet og vi tror heller ikke at situasjoenn vil bli vesentlig svakere enn den er i dag.
Vi skal være varsomme med å være etterpåkloke, men vi registrerer den gamle sannhet at rask vekst ofte gir akselererende risiko.

Svar:
Shippingnæringen har i løpet av det siste året vist stor fleksibilitet og tilpasningsevne i en vanskelig situasjon. I tillegg har rimelig gode egenkapitalmarkeder sikret tilgang på nødvendig risikokapital. Tilsammen har dette gjort at sektoren har klart seg bedre enn vi kunne frykte på begynnelsen av året. Allikevel gjenstår en del utfordringer tilknyttet overskuddstonnasje og fallende fraktvolumer. Dette gjør at vi vurderer shipping som krevende også i 2010 og 2011.

Svar:
Emisjonen ble iverksatt basert på fire forhold;

1. Ønsket om å ha tilstrekkelig utlånskapasitet for våre kunder.
2. Ønske om å ha en finansiell reserve for oppdukkende forretningsmuligheter.
3. Være forberedt på økte kapitalkrav fra myndigheter, ratingbyråer og gjeldsinvestorer.
4. Raskere å komme tilbake som i normal "utbyttemodus

Svar:
Shippingporteføljen utgjør ca 9% av samlede utlån. Av dette utgjør lån til containerrederier ca 1,2%, lån til tørrlastrederier ca 1,4% og lån til tankrederier ca 0,9%. Resten er spredt på diverse andre segmenter der offshore er det viktigste. Vi har en selvpålagt begrensning som sier at utlån til Shipping ikke skal overstige 10% av totalen.Dermed er vekstpotensialet begrenset.

Dato: 18.03.2010 kl 14:30

Dato: 11.03.2010 kl 12:00

Dato: 25.02.2010 kl 14:00

Dato: 17.12.2009 kl 14:00

Dato: 04.12.2009 kl 10:00

Dato: 06.02.2009 kl 15:00

Dato: 20.01.2009 kl 11:00

Dato: 26.09.2008 kl 12:00

Dato: 19.09.2008 kl 10:30

Dato: 11.09.2008 kl 12:30